Kalsinert koks og koks er to svært viktige karbonmaterialer i industri- og energisektoren. Selv om begge inneholder ordet "koks" og har beslektet opprinnelse, skiller de seg betydelig i definisjon, egenskaper, produksjonsprosesser og bruksområder.
1. Definisjon og opprinnelse
Kalsinert koks: Forgjengeren er petroleumskoks, også kjent som "råkoks."
Petroleumskoks produseres ved å knekke den tunge restoljen som er igjen etter at råoljen er destillert for å skille de lette komponentene, i en forsinket koksingsenhet.
Råkoks inneholder en stor mengde flyktige stoffer (fuktighet og hydrokarboner) og har en løs tekstur, noe som gjør den ubrukelig direkte.
Den varmes opp ved høye temperaturer i en kalsineringsovn for å fjerne det flyktige materialet, noe som får strukturen til å krympe og tette, og dermed oppnå "kalsinert koks".
Derfor er kalsinert koks i hovedsak et høyt renset og grafittisert karbonmateriale.
Koks: Det oppnås ved høy-tørrdestillasjon (koksing) av spesifikt kokskull (eller blandet kull) i en koksovn under luft-frie forhold.
Produksjonsprosessen ligner på eldgammel kullbrenning, men skalaen og det teknologiske nivået er uforlignelig.
Koks er et direkte produkt av kullkoks.
En enkel analogi: hvis kalsinert koks er "raffinert og renset karbon", så er koks "essensen av kull, i sin faste form."
2. Produksjonsprosess
Kalsinert koks: Petroleum → Forsinket koks → rå koks (petroleumskoks) → kalsinering → kalsinert koks
Koks: Kokskull → Kullblanding → Koks → Koks
3. Fysiske og kjemiske egenskaper
Kalsinert cola:
God elektrisk ledningsevne: Etter høy-temperaturkalsinering er karbonatomene ordnet mer ryddig, noe som legger grunnlaget for produksjon av ledende materialer som grafittelektroder.
Høy renhet: Ekstremt høyt karboninnhold og lite urenheter (askeinnhold).
Høy tetthet og høy styrke: Kalsineringsprosessen forårsaker volumkrymping, noe som resulterer i en tett og hard struktur.
Lavt flyktig materiale: Hensikten med kalsinering er å fjerne flyktig materiale, så innholdet er ekstremt lavt.
Cola:
Høy mekanisk styrke: Spesielt dens termiske styrke ved høye temperaturer, avgjørende for å tåle enormt trykk og friksjon i masovner uten å smuldre.
God kjemisk reaktivitet: Reagerer godt med oksygen i jernmalm, noe som gjør det til et utmerket reduksjonsmiddel.
Høyt fast karboninnhold: Fungerer som primær varmekilde for masovner.
4. Hovedbruk
Kalsinert koks:
Aluminiumsindustri (størst bruk): Omtrent 65 % av kalsinert koks, blandet med kulltjærebek, brukes til å produsere forhåndsbakte anoder for elektrolytisk aluminiumproduksjon, som fungerer som en leder og deltar i elektrokjemiske reaksjoner i elektrolysecellen.
Stålindustri: Brukes til å produsere grafittelektroder for stålproduksjon i lysbueovner.
Som karbonhever: Brukes til å øke karboninnholdet i smeltet stål under stålfremstillingsprosessen.
Produksjon av karbonprodukter: Som negative elektrodematerialer, spesiell grafitt, etc.
Cola:
Stålindustri (størst bruk): Omtrent 90 % av koks brukes i masovnsjernfremstilling som brensel (som gir varme), et reduksjonsmiddel (reduserende jernmalm) og som rammeverket for ladningskolonnen (som sikrer permeabilitet).
Dette er kjent som "masovnskoks." Støperiindustri: Brukes som "støperikoks" for smelting av metaller.
Kjemisk industri: Brukes i produksjon av kalsiumkarbid, syngass, etc.
Smelting av ikke-jernholdig metall: Brukes som drivstoff og reduksjonsmiddel.
Oppsummert er kalsinert koks et karbonmateriale som tjener "elektrisitet", dens kjernestyrke ligger i dens elektriske ledningsevne og rene karbonegenskaper; mens koks er et karbonmateriale som tjener "varme" og "reaksjon", ligger kjernestyrken i dens funksjoner som energikilde, reduksjonsmiddel og fysisk rammeverk.
De spiller uerstattelige kjerneroller i de to hovedfeltene for henholdsvis ikke-jernholdig og jernholdig metallsmelting.
